Oljeboring i nordområdene er omstridt og mange frykter for framtiden til fiskeindustrien og dyrelivet i regionen. Selv om fiskeindustrien er det folk flest tenker på først, er heller ikke reiselivsnæringen videre positiv til oljen heller. Mer enn 90 prosent av de ca. 150 medlemsbedriftene i Destination Lofoten svarer at de er negative eller skeptiske til planene om oljeboring utenfor Lofoten. Det regionale reiselivsselskapet har utført spørreundersøkelser blant bedriftsledere og eiere, og de aller fleste var ikke i tvil. Det reiselivet i regionen frykter mest, er en ulykke med boreplattform eller oljetanker og påfølgende tilgrising av strendene. Dette vil slå svært negativt ut for turistnæringen. Regionens største fortrinn, og hovedårsaken til at de tiltrekker opptil en million tilreisende i året, er ren og vakker natur, fjell, hav og kystkultur. Tilreisende turister legger årlig igjen drøyt 1,2 milliarder kroner i Lofoten, i tillegg kommer penger de brukte underveis på reisen dit. Næringen viser til at rundt 90 prosent av alle som kommer til Lofoten gjør det på grunn av ferie og fritid. Konferansemarkedet i regionen utgjør en meget liten del av den totale omsetningen. Lofotens absolutte største fortrinn er natur og kulturarv, og en eventuell oljeulykke vil få alvorlige konsekvenser. Mange frykter at selv med plattformer til havs, og ingen ulykker, vil det være skadelig for hele regionens reiseliv. Det romantiske bildet de fleste har i hodet når de tenker på Lofoten, vil endres om storindustrien slipper til. Utfordringen er å sørge for at omfattende industri og kulturbasert turisme kan fungere sammen.

Olje VS kultur

En rapport bestilt av Olje- og energidepartementet, og utført av to uavhengige analysebyrå, viser begge at ved normal drift skal det ikke by på problemer å ha petroleumsaktivitet parallelt med turistnæringen og fiskeindustrien. Rapporten tar utgangspunkt i det totale samfunnsøkonomiske aspektet av oljeboring i nordområdene. Rapporten viser at sannsynligheten for et større utslipp som ville kunne nå land og således ha innvirkning på turistnæringen, er 1% de neste 70 årene. Ser man det sammen med investeringene, arbeidsplassene og inntektene oljeboring vil medføre for regionen, kommer alle parter bedre ut. Begge byråene som står bak rapporten viser også til at de planlagte plattformene vil i meget liten grad være synlig fra land. Bildet av ren, utemmet natur vil på ingen måte påvirkes av utbyggingen. De planlagte landanleggene er også plassert langt fra kjente, kulturelle landemerker. Eneste måten oljeindustrien kan ha en negativ innvirking på turistnæringen i regionen er ved en eventuell større ulykke. En ulykke i slikt omfang har vi aldri sett på norsk sokkel, og med det avanserte sikkerhetsutstyret bransjen i dag besitter, er som sagt sannsynligheten bare 1% over 7 tiår.

Økt lønnsomhet

I rapporten heter det videre at både turismen og fiskeriene i Lofoten og Vesterålen har lav lønnsomhet. Fiskeriene er i stor grad basert på en lokal kystflåte, mens de store fortjenestene ligger i en havgående flåte. Mens turistnæringen på sin side sliter med lav lønnsomhet grunnet korte sesonger. Oljeboring vil sikre økt innbyggertall og dermed også en naturlig økning i antall besøkende også utenfor høysesong. Dette åpner for at en næring som i dag ofte holder stengt 6 måneder i året kan tenke nytt, og investere i nye helårstilbud til både fastboende og tilreisende. Videre kan fiskeriene endre strukturen til en mer rasjonell drift, mens overnattingsbedrifter vil merke økt pågang i en anleggs- og driftsperioder. Om det åpnes for oljeboring i nord gis turistnæringen i Lofoten og Vesterålen en unik mulighet for videreutvikling og nytenking. Flere studier gjennomført de siste 10 årene viser at regionen har et enorm potensiale for utvikling, både innen overnatting, turisme og vintersport. Investeringen i ny industri vil også bringe med seg ekstra bevilgninger fra blant annet Innovasjon Norge. Oljeboring i nord er ikke enden på turistnæringen i regionen, det er en gylden mulighet for ekspansjon.