Oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen har vært på det politiske sakskartet i over 40 år. I nyere tid var det var regjeringen Bondevik som først belyste saken med sin Sem-erklæring i 2001. En erklæring som klargjorde hvilken oljepolitikk regjeringen ønsket å føre de nærmeste årene. Erklæringen stadfestet at regjeringen ikke ville starte med oljeboring utenfor disse sårbare områdene. Gjennom behandlingen av Stortingsmelding nr. 12 ”Rent og rikt hav” i 2002 sluttet stortinget seg til vurderingen. Det ble bestemt at en mer helhetlig forvaltning av norske havområder basert på en økosystembasert tilnærming var nødvendig. Dermed ble det satt i gang arbeid med en forvaltningsplan for området i 2002. Da Regjeringen Stoltenberg II overtok i 2005, sa de i sin Soria Moria-erklæring at den heller ikke ville sette i gang noen oljeboring i inneværende stortingsperiode. Det var ikke før Høyre og Frp kom til makten at diskusjonen om boring i Lofoten igjen kom for alvor på dagsordenen. Begge partier ønsker at det skal åpnes for boring i en rekke områder, men uten flertall på stortinget lar det seg ikke gjøre.

Områder det skal bores i

Havområdene det er splid om ligger i Nordland og Troms, og har en geografisk utstrekning fra Røst i sør, og nordover til nordsiden av Senja i Troms. Norges oljedirektorat har ansvar for oppdelingen av norsk kontinentalsokkel, og gjennom denne oppdelingen har de aktuelle havområdene blitt døpt Nordland VI og VII, og Troms II.

Røst

Røst er den ytterste, og sørligste, kommunen i Lofoten, beliggende ca. 100 km vest for Bodø og 115 km nord for Polarsirkelen. Nærmeste nabo er kommunen Værøy som ligger på motsatt side av Røsthavet, ca. 25 km mot nordøst. Røst kommune består av totalt 365 øyer. Røstlandet er den største øya i kommunen og har 780 fastboende. Mer enn 50% av kommunens innbyggere er i dag ansatt i fiskeindustrien. En industri som har vært ekstremt god for kommune. Røst er i dag den kommunen i Norge med flest millionærer regnet mot innbyggertall. Motstanden mot oljeboring i nordområdene er stor på Røst, og hele 92% av innbyggerne over 18 år har signert på erklæringer for å stoppe utredning.

Senja

Senja er Norges nest største øy etter Hinnøya og ligger i Troms fylke. Øysamfunnet har i underkant av 8 000 innbyggere, og omfatter kommunene Berg, Torsken, Tranøy og deler av Lenvik. Befolkningstyngdepunktet er langs Gisundet på innsiden av øya. Her ligger også det største tettstedet, Silsand. Områdets største fiskevær er Gryllefjord i Torsken kommune. Selv om motstanden til utredning av olje i området er stor, er det også flere interesseorganisasjoner i kommunene som jobber for å bringe oljeboring til kommunene. Senjas strategiske plassering gjør at kommunene kan forvente seg opp til 800 nye arbeidsplasser på land, i tillegg til en rekke nyetableringer av bedrifter og infrastruktur.

Vesterålen

Vesterålen er et øydistrikt lengst nord i Nordland fylke som ligger rett nord for Lofoten. Vesterålen omfatter et landareal på til sammen 2 511 km² og består av de fem kommunene Andøy, Bø, Hadsel, Sortland og Øksnes. 70% av havområdet utenfor Vesterålen dekkes av gammelt arkeisk grunnfjell som er inntil  2.500 millioner år gammelt, bestående for det meste av båndgneis og migmatitt. Utover Vesterålen er arkeisk grunnfjell vanlig, fra Hinnøya i øst til Moskenes i sørvestre Lofoten. Mellom grunnfjellstrukturene finner man innslag av paleoproterozoisk glimmergneis som er 1.800–1.900 millioner år gammel, og det er her forekomsten av olje og gass forventes å være størst. Beregninger viser av verdiene under havflaten kan beløpe seg til 1.800 milliarder kroner. I likhet med de andre kommunene i LoVeSe-område,t møter oljeboring også i Vesterålen mye motstand, men uavhengige spørreundersøkelser viser at innbyggerne er mer delt i synet på oljeboring enn mange tidligere har trodd.