Statoil ASA, også kjent som StatoilHydro i perioden 2007 til 2009, er et norsk børsnotert olje- og gasselskap. Den norske stat er, og har alltid vært, hovedaksjonær i selskapet og sitter i dag på 67 prosent eierandel. Aksjeposten forvaltes gjennom Olje- og energidepartementet. Statoil har i dag over 30.000 ansatte, herav 16 300 i selve morselskap. Statoil driver i dag virksomhet i ca. 36 forskjellige land verden over. Selskapet har i dag en markedsverdi på mer enn 400 milliarder kroner. Dette gjør Statoil til Norges desidert mest verdifulle selskap, og plasserer dem også blant verdens 50 største selskap uavhengig av bransje. Statoils hovedkontoret ligger naturlig nok i Norges største oljeby Stavanger, mens selskapets internasjonale drift styres fra kontorer på Fornebu utenfor Oslo.

Statlig kontroll

Den norske stats oljeselskap AS (forkortet Statoil) ble grunnlagt ved stortingsvedtak 14. juni 1972. Den politiske grunnlaget bak vedtaket var et ønske om norsk deltagelse i oljeutvinningen fra starten av. Skulle det åpnes for boring på norsk sokkel, var det ansett som helt avgjørende at staten selv var delaktig, og sørget for at Norge bygde opp et sterkt fagmiljø fra dag 1. I formålsparagrafen til statsoljeselskapet kan man lese: Statoil skal selv, eller gjennom andre selskap, drive undersøkelser etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter. Statoils ulike vedtekter ble enstemmig vedtatt på Stortinget i 1974 etter lengre tids politisk behandling. Vedtektene inkluderte blant annet paragrafer som påla styret å drøfte sentrale saker med den gang industriministeren (senere med olje- og energiministeren). Stortinget vedtok videre at regjeringen årlig skulle legge fram en melding om Statoils planer og prosjekter. Den årlige meldingen skulle også inneholde en økonomiske oversikter og andre saker av vesentlig prinsipiell eller politisk betydning. Olje var en ny industri og både politikere og mannen i gaten visste lite hva fremtiden skulle bringe. Det var derfor viktig for begge parter at staten hadde full kontroll og oversikt på norsk sokkel.

Mongstad-skandalen

Styret i Statoil innså tidlig at skulle man kunne bygge et moderne selskap raskt, måtte man starte med å kjøpe opp eksisterende virksomhet. Etter flere år med lobbyvirksomhet og mindre aksjeoppkjøp, overtok i 1980 Statoil 100% eierskap i Rafnes-anlegget i Bamble. Sammen med oppkjøpet fikk man en større eierandel i det Norsk Hydro-styrte Mongstadraffineriet. Statoil ønsket tidlig å modernisere anlegget på Mongstad, men uenigheter med styret i Norsk Hydro medførte at Hydro solgte sin andel til Statoil, og Statoil stod igjen som ansvarlig for en oppgradering som skulle komme til å koste milliarder av kroner. Prosjektet ble Statoils største prøve innen oljeindustriutbygging. Selskapet feilet totalt, og saken omtales i dag som Mongstad-skandalen. Statoil bommet totalt på kostnadsrammen og overskridelsene stoppet ikke før de passerte 12 milliarder. Hele 100% mer enn det var ment å koste. Eneste positive man kunne hente ut av skandalen var at selskapet og deres ansatte hadde tilnærmet seg enorme mengder kunnskap, og Norge sto igjen med et topp moderne raffineri i verdensklasse. Et raffineri som innen 10 år hadde tjent inn hele kostnadssmellen.

Kostnadsoverskridelser

Selv om Statoil i dag er et av verdens største oljeselskap, har det vært forfulgt av kostnadsoverskridelser i alle år. Som ansvarlig for flere omfattende utbyggingsprosjekter på norsk sokkel har Statoil fortsatt til gode å holde budsjett på sine utbygginger. Det mest omfattende offshore- og produksjonsanlegg er på Gullfaksfeltet, hvor arbeidet startet i 1986. Her sprakk kostnadsoverslaget med 5 milliarder kroner. Sleipnerfeltet i 1993, Åsgardfeltet i 1999 og Snøhvitfeltet i 2007 ble alle en kostbar affære for Statoil og den norske stat. Tilsammen kom kostnadsoverskridelsene på de tre felten på over 20 milliarder kroner.

Statoil i dag

Statoil har alltid måttet tåle mye kritikk fra politikere og bedrevitere. Kostnadssmeller i milliardklassen har det vært mange av, men i dag framstår Statoil som et veldrevet olje- og energiselskap med et enormt nedslagsfelt verden over. Politikere som var en del av starten tidlig på 1970-tallet, kan være stolte. Statoil har tross alle feilsteg sikret Norge og dets innbyggere enorme inntekter og et forskningsmiljø i verdensklasse.